Med
anledning av fredagens dom mot Anders Behring Breivik har vi ställt tre frågor
till den norske socialantropologen Sindre Bangstad.
Hur tolkar du domen mot Breivik?
Dommen mot
Breivik bekrefter at de terrorhandlingene Norge opplevde 22/7 2011 var politisk motiverte, og
forankret i høyreekstrem og islamofob
ideologi. Den bekrefter også at de første rettpsykiatriske sakkyndige, hvis særdeles problematiske sakkyndigrapport
konkluderte med 'paranoid schizophreni', 'psykose' og derav strafferettslig utilregnelighet, bidro til å avspore
debatten om 22/7 i Norge, og å underslå det ubestridelige faktum at det finnes en
god del personer i Norge og ellers i
Europa som deler barnemassemorderens oppfatninger.
Hur har den norska diskussionen om domen mot Breivik sett ut?
Det
fremgikk alt ved rettssakens formelle avslutning i 06/2012 av en undersøkelse
NRK foretok at kun 10% av de spurte i et nasjonalt representativt utvalg av befolkningen anså
at Breivik burde betraktes som strafferettslig utilregnelig, og idømmes mental
behandling, mens 74% anså ham som
strafferettslig tilregnelig, og mente at han burde idømmes fengselstraff. I timene etter dommen falt
foretok Respons en undersøkelse som
indikerte at kun 4% var misfornøyde med domslutningen om tilregnelighet og fengselsstraff. Mye
tilsier at dommen var det beste for
den norske rettsstatens legitimitet. Den overveldende oppslutningen om den indikerer også at et overveiende
flertall av den norske befolkning - i motsetning til en håndfull norske
rettspsykiatere hvis makt i norske
rettssaler etter dette utvilsomt vil bli sterkt beskåret i fremtiden - og på tross av at Norge er et
svært sekularisert samfunn, mener at
ondskap eksisterer, og ikke kan reduseres til et spørsmål om individuell psykopatologi. Det er
imidlertid ikke til å undres over at Behring
Breiviks ideologiske forbundsfeller blant norske høyreekstremister - som bloggeren Peder Are
Nøstvold Jensen aka 'Fjordman' - er
skuffet over dommen: De vet som de fleste andre at dommen gjør det svært vanskelig for dem å
benekte de ideologiske forbindelsene
som eksisterer.
Har terrordåden i Oslo den 22 juli påverkat den offentliga diskussionen och medias rapportering om islam och muslimer? Om ja eller nej - på vilka sätt i så fall?
Har terrordåden i Oslo den 22 juli påverkat den offentliga diskussionen och medias rapportering om islam och muslimer? Om ja eller nej - på vilka sätt i så fall?
I det drøye året som har gått etter 22/7 2011
har vi sett at den politiske
retorikken om muslimer og islam i Norge, og da særlig fra det partiet som Anders Behring Breivik var
medlem i inntil 2006, nemlig Fremskrittspartiet
(FrP) har vært mer behersket. Noe av det første som hendte etter 22/7 var da også at FrP skiftet
ut talspersoner med en lang historie
med 'innlån' av høyreekstrem retorikk, som f.eks. partiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen.
Det har også sammenheng med det
forhold at FrP i lang tid har søkt et samarbeid med Høyre om regjeringsmakt etter Stortingsvalget i
september 2013, at partiet hade behov
for å distansere seg fra noe av den høyreekstreme retorikken enkelte (og ofte svært sentrale) politikere
i partiet har anvendt seg av de siste
årene, også for å fremstå som en mer seriøs samarbeidspartner for Høyre. Man skal imidlertid ikke la seg
lure av dette: Politisk retorikk er en
ting, faktiske holdninger noe ganske annet. Politisk retorikk kan endre seg ganske raskt;
underliggende holdninger er en treg materie
som det tar tid å endre. En undersøkelse fra HL-senteret i Oslo i 2012 viser at negative holdninger til
særlig muslimer og romfolk er utbredte
i Norge, og at det er individer med partipreferanse for FrP som har de mest negative holdningene til disse
gruppene, samt til jøder. Det er kun
to uker siden lederen for FrP i fylket Sogn og Fjordane erklærte på sin partiblogg at han "hater
muslimer": Han fikk full støtte for sitt
generaliserte hat av sine kollegaer; og bare en mild kommentar om at han nok kunne legge om språkbruken sin noe fra
FrP sentralt. Å dømme etter høyreekstremes
retorikk på ulike sosiale medier og i avisenes nettdebatter i det året som har gått er vi
muligens gått fra vondt til verre det
siste året; men da skal man også være klar over at høyreekstreme i Norge (i motsetning til
høyrepopulister) har svært begrenset
oppslutning og mobiliseringspotensiale. Noe av det mer positive vi har sett i det siste året er at
mange nordmenn synes å ha forstått at
snarere enn å ignorere islamofobien så må man ta til motmæle: Jeg vil nok også si at det later
til at norske medieredaktører, som
tidligere ville ha ropt over seg om ytringsfrihet dersom man kritiserte dem for å slippe til utøylet
muslimhat fra norske høyreekstremister i sine kronikk- og leserbrevspalter,
generelt synes å ha blitt mer kritiske overfor den type strømninger og
ideologier etter 22/7.
Göran
Larsson
Professor i
religionsvetenskap, Göteborgs universitet
Riktigt att han blev dömd för att vara tillräknelig och därmed ansvarig. Ondska är inte detsamma som sjukdom.
SvaraRadera