Mandag
kveld ble en ny samarbeidsavtale mellom partiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti lansert. Avtalen medfører
blant annet endringer for religionsundervisning i norske skoler. I punkt 4 l)
står det:
RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk),
og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst
kristendom
gjeninnføres.
Det
nye faget «KRLE» avløser dermed læreplanen i Religion, Livssyn, og Etikk (RLE)
for grunnskolen. RLE-faget ble introdusert av Kunnskapsdepartementet i 2008, og
erstattet dermed den tidligere læreplanen Kristendoms-, Religions-, og
Livssynskunnskap (KRL) fra 1997.
Bakgrunnen
for innføringen av RLE-faget var at syv familier gikk til sak mot den norske
stat fordi deres barn ikke fikk fullt fritak fra undervisningen i KRL-faget.
Fire av familiene anket saken helt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
(EMD) i Strasbourg, som i 2006 slo fast at Norge hadde krenket familienes
religionsfrihet jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Ifølge EMDs dom medførte KRL-faget en klar
prioritering av kristendomskunnskap i forhold til andre religioner og livssyn.
KRL-faget var innført som obligatorisk religionsundervisning i grunnskolen.
Ifølge EMD skal en obligatorisk undervisning i religion være «objektiv, kritisk
og pluralistisk», og medføre saklig og likeverdig formidling av religion som et
kunnskapsfag. På denne bakgrunn fant EMD at KRL-faget var i strid med
menneskerettighetskonvensjonen.
Religionsundervisning
i Norge har i en årrekke vært et omdiskutert tema. Da KRL-faget ble innført i
1997 ble det møtt med sterke protester fra blant annet humanister, jøder og
muslimer som mente at staten krenket deres religionsfrihet. Da faget ble
avskaffet i 2008 ble tilsvarende sterke reaksjoner vekket fra de som mente
landets kristne kulturarv nå ville bli svekket. Når det nå innføres en ny
kursendring for religionsundervisningen i Norge tyder mye på at diskusjonen om
religionsundervisning vil bli gjenopptatt.
Religionsdidaktikeren Wanda Alberts har foreslått et
rammeverk for europeisk religionsundervisning basert på en sekulær-integrerende
modell (Alberts 2007). Mens land som Sverige og
England har innført en slik pluralistisk undervisningsmodell, gjeninnfører
Norge en konfesjonell religionsundervisning hvor kristendommen har klar forrang
foran andre religioner og livssyn. Med innføringen av det nye KRLE-faget
trosser Norge med andre ord anbefalinger fra både religionsvitere og fra
EMD.
Marianne Bøe
Doktor i religionsvetenskap vid Universitetet i Bergen
Debatten fortsätter
SvaraRaderahttp://www.nrk.no/rogaland/biskop-vil-ikke-ha-k-i-religionsfag-1.11273717
David Thurfjell